SAMARBEID

Samarbeidet mellom Havforskningsinstituttet i Norge og PINRO i Russland har røtter tilbake til begynnelsen av forrige århundre og ble formalisert mot slutten av 1950-tallet. Fra en forsiktig oppstart med felles forskermøter hvor planer for og resultater fra nasjonale undersøkelser ble diskutert, utviklet samarbeidet seg til å omfatte felles undersøkelser, utveksling av forskere og av data, faglige konferanser og felles databaser.

Sentralt i arbeidet har hele tiden vært å understøtte en felles forvaltning av fiskeressursene i Barentshavet. Forskningsresultatene har vært samordnet gjennom Det internasjonale råd for havforskning (ICES) og anvendt av Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon. Det nære forskningssamarbeidet har medvirket til at Barentshavet i dag er blant de best forvaltede havområder i verden, med store fiskebestander som gir en bærekraftig og god årlig avkastning.

Gjennom FNs havrettskonvensjon (1982) fikk kyststatene eierskap til naturressursene i 200 mils økonomiske soner. I Barentshavet opptrer de store fiskebestandene (torsk, hyse, lodde mfl.) både i norsk og russisk økonomisk sone, og krever en felles forvaltning. Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen ble opprettet i 1975 og avtaler kvoter, gjensidig fiskeadgang i de økonomiske sonene, kontrolltiltak og tekniske reguleringer som maskevidde og minstemål, og gir også råd om forvaltning av sel og skalldyr. Kommisjonen avtaler også en årlig forskningsprotokoll som gir retningslinjer for forskningssamarbeidet. Klimaendringers påvirkning på de marine levende ressurser er et aktuelt forskningsfelt som blir gjenstand for videre forskning.

Når de marine levende ressurser i nord forvaltes på en bærekraftig måte, gir det stor verdiskapning i det norske og det russiske samfunnet. En bærekraftig forvaltning forutsetter forskning og god kunnskap om de levende ressurser og økosystemene disse er en del av. Det er gjennom lang tid bygd opp en felles norsk-russisk overvåkings- og forskningsaktivitet i nord som er grunnlaget for vitenskapelige råd for en bærekraftig forvaltning. Alle norsk-russiske overvåkingsdata og forskningsresultater fra fellesundersøkelsene blir koordinert og kvalitetssikret i Det internasjonale råd for havforskning (ICES), som legger fram forvaltningsrådene.

De store fiskebestandene i nordområdene er i god forfatning, og det norsk-russiske forskningssamarbeidet for en bærekraftig rådgivning framstår i dag som et forbilde i internasjonal sammenheng. I de senere år er det også et økt norsk-russisk miljøforskningssamarbeid som er koordinert i den norsk-russiske miljøvernkommisjonen. Et eksempel på dette er den norsk-russiske miljøstatusrapporten for Barentshavet som ble skrevet i 2009.